Miljøstatus i Norge  |   Miljøstatus i fylkene  |   Miljøstatus i kommunene  |   Om nettstedet  |   Nettstedskart
Hovedside
Forurensning

Svalbard er regnet for å være av de minst forurensede områdene på kloden. Og selv om det ikke er mye folk her, har vi noen kilder til forurensning også her. I tillegg er det mange miljøgifter som kommer til Svalbard fra andre steder med hav- og luftstrømmene. Noen av dyrene har derfor så mye miljøgifter i seg at det kan være skadelig for dem. 
 
Miljøgiftene blir tatt opp av dyr gjennom maten de spiser. Stoffene binder seg til fettet som er den viktigste energibæreren for dyrene. Særlig artene i havet som er på toppen av næringskjedene får i seg mye miljøgifter. 


Mye ren natur, men likevel mange miljøgifter
Svalbard har fortsatt mye ren natur, men vi finner etterhvert mange spor av farlig forurensning fra andre deler av verden. I tillegg er bosetningene og dagens virksomhet på Svalbard også kilder til forurensning.
 
Vi vet at arktiske dyr som isbjørn, fjellrev og polarmåke har høye nivåer av miljøgifter i seg. Disse stoffene har naturen vanskeligheter med å bryte ned. Derfor kan de spre seg over store avstander. I tillegg er de giftige og blir lagret i fettvevet i dyrene.
Også tungmetaller og radioaktive stoffer finnes her. Med noen unntak som kvikksølv og kadmium, er ikke disse stoffene like farlige som miljøgiftene.
 
Monacobreen-HRP-smal-450
Under den rene overflaten finner vi også forurensning på Svalbard. Bilde fra Monacobreen i Liefdefjorden nord på Spitsbergen. Foto: Halvard R. Pedersen
Sårbare samfunn og arter
Vi vet lite om hva forurensning fra virksomhet på Svalbard gjør med naturen her. Det meste fortynnes i luft og sjø, og det blir vanskelig å se direkte virkninger. Foreløpig er ikke Adventfjorden ved Longyearbyen særlig negativt påvirket av utslippet herfra. Men alle utslippene bidrar til mer forurensning i Arktis.
Miljøgifter i næringskjedene_125 Dyr på Svalbard lagrer mye fett for å overleve lange perioder om vinteren uten mat. Derfor er de spesielt sårbare for miljøgiftene som binder seg i fettvevet. Når dyrene sulter, starter nedbryting av fett. Miljøgiftene kommer ut i kroppens blodomløp, og det blir så mye av dem at det blir skadelig. Vi antar at organismer som lever i områder med hardt klima er mer utsatt for skadevirkninger fra miljøgifter enn ellers. Men vi vet enda for lite om dette og om hva det gjør med naturen.
Global og lokal bosetting og industri

Langtransportert forurensning fra virksomhet i Europa og andre deler av verden vil fortsette å påvirke naturen på Svalbard. I tillegg påvirker selvsagt også bosettingen på Svalbard og forskjellige aktiviteter og industri miljøet her. 

 

De rundt 2.500 innbyggere på Svalbard, gruvedrift, turisme og forskning påvirker miljøet, spesielt i nærheten av bosetningene. Vår daglige tilstedeværelse og drift er hele tiden kilder til utslipp til vann, luft og grunn. Alle bosetningene har avløp i fjordene de ligger ved. Forbrenning av drivstoff til å produsere strøm og til biler, båter, skutere, fly og helikoptre gir også luftforurensning. I tillegg bruker gruvedrift, verksteder og andre virksomheter maskiner og kjemikalier som inneholder mange miljøskadelige stoffer.

 

Håndtering av avfall og ulike forurensninger fra de små samfunnene er en utfordringer for myndigheter og folk på Svalbard. I tillegg er det mange steder rester etter driften som har vært her frem til nå, og det kan spre seg forurensning også fra disse gamle fyllingene. 

Med hav- og luftstrømmer
Luftstrømmene transporterer forurensning til Svalbard og arktiske områder. Det kan ta få dager eller noen få uker for miljøgifter frigjort i sentrale deler av Europa å nå Arktis. I kaldere områder kondenserer stoffene og vaskes ut med nedbør.
De store havstrømmene fører med seg miljøgifter hovedsakelig fra Amerika og Europa til havområdene rundt Svalbard, men dette kan ta mange år. Dessuten kommer det forurensning fra industrien ved de store russiske elvene. Vannet i disse elvene kommer ut i Karahavet og Laptev havet, og sjøisen herfra har med seg forurensning vestover. Miljøgiftene blir så tatt opp i dyr planter og dyr når isen smelter i Barentshavet øst for Svalbard. 
 
Hvor mye vi slipper ut fra egen aktivitet på Svalbard, er også viktig for hvor mye forurensning det blir her.
Opprydding, mindre utslipp, avtaler og forskning
Opprydding
Det er flere prosjekter på Svalbard som rydder opp både gammel og nyere forurensning. Sysselmannen og det russiske gruveselskapet samarbeider om å få bort PCB, i de andre bosetningene er dette nå gjort. I tillegg blir det ryddet på steder med gammel forurensning. Det er også flere aksjoner hvert år for å rydde strandsøppel.
 
Mindre lokal forurensning
Selv om de lokale bidragene til forurensning av Svalbard er relativt små, tar myndighetene likevel disse alvorlig. Industri, kraftproduksjon og avfallsbehandling er lokale kilder som skal ha tillatelse som har vilkår om utslipp og tiltak som kan redusere forurensningen.
 
Klima- og forurensningsdirektoratet har stilt strenge krav til gruvedriften i Sveagruva, rensing av røyken fra kullkraftverket i Longyearbyen fra 2011 og sikring av tankanlegg mot utslipp. Sysselmannen har også stilt flere krav i Longyearbyen, Ny-Ålesund og på Isfjord Radio.
 
Samarbeid og avtaler
Norske myndigheter arbeider sammen med andre land for å dokumentere og redusere utslipp av miljøgifter og andre forurensninger som når Arktis. Internasjonale avtaler er viktige for å redusere bruken av mange farlige stoffer. Dessuten har EU iverksatt et eget kjemikaliedirektiv som vil bidra til å redusere utslipp av miljøgifter.

Forskning
Nivåene av miljøgifter i Svalbardnaturen kan fortelle mye om utslipp i de mest befolkede områdene i Amerika, Europa og Asia, eller industrien i Russland. Hvis vi ser nedgang i noen typer forurensning, kan dette fortelle om de internasjonale avtalene om utslippbegrensninger eller forbud virker. Miljøovervåking på Svalbard kan bidra til mer kunnskap om global forurensning.

Temabilde
Ismåken er truet av miljøgifter.
Foto: Halvard R. Pedersen


Bookmark and Share
Kontaktperson for dette temaet: Halvard R. Pedersen, Telefon : 79 02 43 20
Logo NP Sysselmannen Ansvarlig redaktør: Stein Ø Nilsen - Norsk Polarinstitutt.  stein.nilsen@npolar.no      
Norsk Polarinstitutt. Polarmiljøsenteret - 9296 Tromsø .     Tlf: 77 75 05 00
 
Sist oppdatert 29.07.2010 : Sysselmannen på Svalbard og Norsk Polarinstitutt