Bevaringseffekter vil i mange tilfeller komme lenge etter at tiltak er gjennomført. I vår tid kan klimaendringer bidra til at naturtyper og artsutvalg på Svalbard raskt kan komme til å endre seg. Biologisk mangfold utgjør sammen med tilgangen til ren jord, rent vann og ren luft grunnlaget for vår eksistens. Biologisk mangfold er også grunnleggende for samfunnets verdiskapning og vår livskvalitet og velferd.

• Behovet for å oppdatere gjeldende vernebestemmelser er stort, spesielt for verneområdene fra 1973. Det arbeides nå med flere tiltak for å beskytte spesielt viktige naturområder og kulturminner mot forstyrrelser og slitasje. Det vil bli innført strenge krav til drivstoffkvalitet  for skip som seiler innenfor de store verneområdene. Det vil også bli satt en øvre grense for antall passasjerer på cruiseskip i de østlige reservatene.
• I Forvaltningsplanen for Barentshavet, St.meld.nr. 8 (2005-2006), nevnes behovet for en marin verneplan i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten blant annet av hensyn til forskning og overvåkning. Behovet for en slik verneplan omfattende arealer ved Svalbard bør vurderes med bakgrunn i NP Rapportserie 118 Marine verdier i havområdene rundt Svalbard.
• Vi har i dag gode virkemidler for å kanalisere og styre ferdsel, men for lite kunnskap om hvor det er viktigst å bruke disse virkemidlene.  Vi vet for lite om hvor, når og på hvilken måte tålegrensene eventuelt blir overskredet. Det vil derfor være behov for en mer omfattende og finmasket overvåking av og kunnskap om natur og kulturminner på Svalbard enn det vi nå har.
• For å stå best mulig rustet i vurderingen av aktiviteter som berører villmarksverdiene, er det viktig at eksisterende kunnskap om biologisk mangfold på øygruppen bearbeides og systematiseres i Naturbasen og andre databaser. Arbeidet med å kartlegge naturverdier i områder hvor disse er mangelfullt kjent eller hvor tidligere data er foreldet, må fortsette.