Figuren viser filtrerte serier for gjennomsnittlig årstemperatur ved de norske arktiske stasjonene. Filteret jevner ut variasjoner på kortere tidsskala enn 10 år. De første og siste tre tidsstegene er sløyfet, da endene av filtrerte kurver er usikre og endres når nye verdier kommer til.

Det er registrert to perioder med sterk temperaturøkning på Svalbard, avbrutt av en periode med avkjøling. Vi kjenner dette mønsteret også fra det norske fastland, men det er typisk at jo lenger nord vi kommer, jo sterkere er den første oppvarmingen og den påfølgende avkjølingen.

Ulike klimamodeller gir i dag en relativ entydig indikasjon på at temperaturene vil fortsette å øke i nord. For Svalbard viser noen modeller en økning i gjennomsnittlig årstemperatur mot slutten av århundret på fra 3-4 C i sørvest til 6-8 C i nordøst.

	Figuren viser filtrerte serier for årsnedbør ved de norske arktiske stasjonene. Filteret jevner ut variasjoner på kortere tidsskala enn 10 år. De første og tre siste tidssteg er sløyfet, da endene av filtrerte kurver er usikre og endres når nye verdier kommer til.

Nedbørseriene fra norske arktiske stasjoner viser nokså forskjellig tidsutvikling på tiårsskalaer. Seriene har likevel et fellestrekk: Alle seriene viser positiv trend i årsnedbør gjennom måleperioden som helhet, til tross for at starttidspunktet varierer. På grunn av store variasjoner fra år til år, skal det mye til før trendene i korte tidsserier blir signifikante.

Klimaendringer og variasjoner er svært innfløkte prosesser. Studier som er gjennomført tyder på at både temperatur- og nedbørsøkningen de siste tiårene på Svalbard kan forklares ved endringer i luftstrømmene. Det er fullt mulig at økningen av klimagasser i atmosfæren bidrar å endre luftstrømmene. Dette kan gi lokale endringer i både temperatur og nedbør.

Vi vet lite om hva global oppvarming vil bety for klimaet på Svalbard. Det er derfor viktig å styrke kunnskapen. Med bakgrunn i dette bør vi overvåke situasjonen over lang tid og innhente data om endringer i sjøisutbredelse, havsirkulasjon, strålingsbalanse og breenes massebalanse.

Videreutvikling av regionale klimamodeller vil være til nytte for å vurdere konsekvensene av ulike klimautfall. Slike regionale modeller kan være til stor hjelp for framtidig forvaltning, for eksempel for å vurdere sjøisens innvirkning på fiskeriene eller endringer i vegetasjonsdekket på Svalbard.

Det pågår flere store forskningsprogram av relevans for Svalbard. I det internasjonale polaråret (IPY) som ble avsluttet i mars 2009 ble det gjennomført mange prosjekter som fokuserer på klimaforskning og meteorologi i tråd med IPYs mål om å få klarere svar på koblingen mellom pågående klimaendringer og naturfenomener som Golfstrømmen. Mange av prosjektene hadde Svalbard som fokusområde, og det antas at resultatene fra disse IPY-prosjektene vil bidra til et betydelig kunnskapsløft om klimaendringer på Svalbard i årene som kommer.

Dessuten pågår det utstrakt forskning og utredning for å kunne si noe om konsekvenser av klimaendringer. Gjennom Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) som ble lagt frem i 2004, ble det for første gang gjennomført en omfattende vurdering og analyse av klimaendringene i Arktis, og av virkningene for regionen og for resten av verden. Gjennom det norske oppfølgingsprogrammet NorACIA vil norske myndigheter fokusere på klimaendringer og konsekvensene i norsk Arktis, deriblant Svalbard. Resultater fra denne prosessen vil legges frem i første kvartal 2010.