Miljøstatus i Norge  |   Miljøstatus i fylkene  |   Miljøstatus i kommunene  |   Om nettstedet  |   Nettstedskart
Hovedside
Bosetning og næringsvirksomhet

Det bor i dag ca. 2.500 mennesker på Svalbard, de fleste i Longyearbyen og Barentsburg. Virksomhet i bosetning og næringsdrift foregår først og fremst i bosetningene, og her er det laget egne planområder. Men det er også en del ferdsel og tiltak utenfor bosetningene, blant annet i reiselivet, forskningen og ved undersøkelser i gruvedrifta.


Seks planområder - fire arealplaner

Kart - arealplanområder ved bosetninger på Svalbard

Longyearbyen, Barentsburg, Sveagruva og Ny-Ålesund har størst aktivitet. Her styrer arealplaner bruken av områdene og skal ivareta miljøet. De skal også gi langsiktig og forutsigbar utvikling. For de mindre bosetningene i Hornsund, Bjørnøya og Hopen og de fem fangststasjonene som er i bruk er det ikke arealplaner. Det er ikke laget arealplaner i de nedlagte bosetningene Pyramiden og Colesbukta.
Det er stor byggeaktivitet i Longyearbyen, og derfor er god arealplanlegging ekstra viktig. Det er også tiltak på gang i Ny-Ålesund, Barentsburg og Pyramiden. I Sveagruva har det vært ganske stabilt de siste årene, men dagens arealplan er ikke lenger god nok.  

Arealplanområdene, trykk for større kart.
Utenfor planområdene
Det er en jevn og økende aktivitet på resten av Svalbard, både ved prøveboring og undersøkelser i grunnen for videre kulldrift og for nye installasjoner og aktiviteter i forskningen. I tillegg er reiselivet i utvikling, og nye reisemål og opplevelser kommer stadig på markedet. Aktiviteten på fangststasjonene er likevel mye den samme som har vært de siste årene, selv om bruken av dem har variert noe.
Planstatus
Det er opprettet seks planområder, men to av dem bor det ikke folk i lenger. Det er derfor fire gjeldende arealplaner på Svalbard som styrer arealpbruken i de største bosetningene. Hvert planområde har en planansvarlig som skal lage og oppdatere nødvendige arealplaner. Med unntak av Longyearbyen, er det grunneierne som er planansvarlige:
 

Planområde

Planansvarlig

Godkjent

Revisjon

Longyearbyen

Longyearbyen lokalstyre

1998

2009

Sveagruva

Store Norske

1999

2009

Ny-Ålesund

Kings Bay AS

2009

 

Barentsburg

Trust Arktikugol

2004

 

Pyramiden

Trust Arktikugol

Ikke aktuelt foreløpig

Colesbukta

Trust Arktikugol

Ikke aktuelt foreløpig

 
Planleggingen skal gi grunnlag for beslutninger om bruk og vern av ressurser og om utbygging. Bestemmelsene om arealplanleggingen står i kapittel VII i Svalbardmiljøloven. Planområdene er fastsatt i Forskrift om konsekvensutredninger og avgrensing av planområdene på Svalbard. I Longyearbyen og i Sveagruva er arealplanene til revisjon.
Press på by og villmark
Større aktivitet gir ønske om utbygging og utvikling i bosetningene. Når gruveselskapene har tatt ut kullet i ett fjellområde, ønsker de kanskje å gå videre til det neste. Samtidig vil forskere og forvaltning ha mer kunnskap om plante- og dyreliv, isbreer og andre naturforhold lenger borte. Sammen med turistenes drøm om eksotiske opplevelser og villmark, gir dette ferdsel med båt, helikopter, snøskuter og folk i områdene langt unna.
Til sammen blir det noen steder et press på Svalbards uberørt miljø når det gjelder sammenhengende villmark, landskapstrekk, dyr, planter og kulturminner. Myndighetenes oppgave er å ta vare på disse verdiene, men samtidig gi rom for bosetting, forskning og næringsdrift som tar vare på miljøet.
Mer forskning, turister og gruvdrift?
Økonomsk utvikling, store forskningsprogram og nasjonale satsinger på Svalbard som plattform særlig i klimaforskning gjør at det har vært og vil fortsette å være store behov for infrastrukturtiltak, nye anlegg og aktivitet. I tillegg vil omfanget på norsk og russisk gruvedrift fremover, sammen med utviklingen for reiselivet, bestemme hvor stort press det blir på landskapet og hvor stor ferdselen blir.
Det vi kjenner tar vi bedre vare på
Nye tekniske inngrep kan gi spor i villmarka, særlig dersom de kommer utenfor planområdene der det allerede finnes andre tiltak. Hvor godt tiltak er beskrevet og utredet før de starter, og hvilke hensyn man tar ved plassering og drift, vil også gi et bedre grunnlag for en miljøvennlig gjennomføring.
Ferdsel og aktivitet kan også ødelegge kulturminner og forstyrre sårbart dyre- og planteliv, særlig hvis man ikke kjenner til dem. God informasjon og muligheten til å finne hvor naturverdiene og kulturminnene er, vil gjøre det lettere å ta hensyn til og ta vare på disse. Har folk respekt for svalbardmiljøet og tar vare på det, går bruk og vern av Svalbard bedre sammen.
Gode arealplaner og konsekvensutredninger
Arealplanene på Svalbard styrer utviklingen i bosetningene og gruvesamfunnene. Utenfor planområdene er det nødvendig med tillatelse fra Sysselmannen for de fleste tiltak. 
Godkjenning av arealplaner og arealplanens virkninger
I Longyearbyen planområde er Longyearbyen Lokalstyre delegert myndighet til å egengodkjenne arealplaner. I de andre områdene er det Sysselmannen som skal sluttgodkjenne arealplaner. Sysselmannen skal kontrollere at alle planene tar nok hensyn til naturmiljø, kulturminner, samfunnssikkerhet og allmenne interesser.
 
En godkjent arealplan er bindende for arealbruken i planområdet. Det betyr at nye tiltak og aktiviteter skal være i samsvar med planen. Tiltak som er i strid med planen kan ikke gjennomføres før planen blir endret. Det kan for eksempel ikke bygges boliger i områder avsatt til industri. Er tiltaket kun i strid med utfyllnde bestemmelser til planformålet som byggehøyde og utforming, kan Sysselmannen gi egen tillatelse.
 
Melderutiner og byggesaksregler ved tiltak
Alle tiltak i planområdene skal meldes til den planansvarlige og Sysselmannen. I Longyearbyen holder det å sende melding til Longyearbyen lokalstyre. I Longyearbyen vurderer Longyearbyen lokalstyre om tiltaket trenger tillatelse etter svalbardmiljøloven, og gir tillatelse etter den lokale byggesaksforskriften. I de andre planområdene er det Sysselmannen som vurderer om det er nødvendig med egen tillatelse, eller om tiltaket kan settes i verk på grunnlag av meldingen.
 
Tiltakshaver kan etter loven gjennomføre tiltaket dersom det ikke foreligger tilbakemelding fra Sysselmannen innen tre uker etter at meldingen er mottatt. Tidlig kontakt med Sysselmannen gjør saksbehandlingen lettere.
 
Konsekvensutredninger
I noen tilfeller kan det være nødvendig å lage en konsekvensutredning før et planlagt tiltak kan få tillatelse. Det er krav om konsekvensutredning dersom tiltaket har mer enn ubetydelig virkning for naturmiljøet utenfor planområdene, eller betydelig og langvarig virkning for miljøet i et planområde.
Temabilde
Bosetningen i Longearbyen får ny arealplan i 2009.
Foto: Halvard R. Pedersen


Bookmark and Share
Kontaktperson for dette temaet: Halvard R. Pedersen, Telefon : 79 02 43 20
Logo NP Sysselmannen Ansvarlig redaktør: Stein Ø Nilsen - Norsk Polarinstitutt.  stein.nilsen@npolar.no      
Norsk Polarinstitutt. Polarmiljøsenteret - 9296 Tromsø .     Tlf: 77 75 05 00
 
Sist oppdatert 29.07.2010 : Sysselmannen på Svalbard og Norsk Polarinstitutt