Miljøstatus i Norge  |   Miljøstatus i fylkene  |   Miljøstatus i kommunene  |   Om nettstedet  |   Nettstedskart
Hovedside
Dyr og planter

Den arktiske plasseringen mellom Polhavet og Atlanterhavet gir vanskelige livsbetingelser for dyr og planter på Svalbard. Artene er derfor spesielt tilpasset de ekstreme forholdene. Dette gjelder blant annet kulde, variasjoner i dagslys, lite nedbør, mye vind, permanent tele i bakken og kort vekstsesong.
 


Hvalross
Antall individer av hvalross (Odobenus rosmarus) øker på Svalbard.
Foto: Halvard R. Pedersen
 
Det finnes omtrent 5.800 arter av dyr og planter på Svalbard med havområdene rundt. Noen av disse artene finnes bare på øygruppa, blant annet tre høyerestående arter landplanter. Underartene svalbardrein og svalbardrype finnes også bare på Svalbard.
 
Mangler kunnskap om mange arter
Jevnført med mer sørlige breddegrader har Svalbard få arter, men med mange individer. Dette gjelder spesielt landområdene. I havområdene rundt øygruppen finnes ca. 1300-1400 arter virvelløse dyr og mer enn 250 arter alger. Av høyerestående dyr er det omtrent 60 arter fisk, 6 selarter og 11 hvalarter.

Tilførsel av varmere vann fra en gren av Golfstrømmen som går opp langs vestkysten av Spitsbergen, bidrar til mangfoldet av arter i sjøen. De harde og omskiftende forholdene på land gjør at færre arter tilpasser seg her. 
 
Mer enn 200 fuglearter er registrert på øygruppen. Bare 28 av disse hekker her regelmessig. De eneste landpattedyrene er rein, rev og en innført museart, østmarkmus. I tillegg finnes isbjørnen. Den regnes som et sjøpattedyr, men treffes ofte på land.

På land finnes drøyt 170 arter karplanter og 370 arter moser. I tillegg er det om lag 600 arter av lav, ca. 700 arter sopp og omlag 750 arter land- og ferskvannsalger. Forvaltningen mangler kunnskap om utviklingen hos de fleste av disse.

svalbardvalmue_øo 
Svalbardvalmue Papaver dahlianum er en pionerart på Svalbard. Foto: Øystein Overrein, Norsk Polarinstitutt

Livet på land og delvis i de landnære sjøområdene er godt beskyttet på Svalbard. Hele 65 prosent av landarealet på øygruppen er fredet. I tillegg kommer tilstøtende territorialfarvann ut til 12 nautiske mil. Disse fredete områdene er satt av for å beskytte landskapet med tilhørende dyre- og planteliv mot inngrep. I de fleste av disse områdene er jakt forbudt. Det ikke lov å plukke blomster eller andre planter på Svalbard. 

 

Fra ressurshøsting til turisme
Den intensive fangsten på Svalbard som ble drevet fram av kommersielle selskaper og utrustere på kontinentet, i Russland og på norsk fastland har opphørt, nå fangstes bare i 3-4 fangstterrenget og da i beskjedent omfang.
 
Utenom fangstmennenes aktivitet skjer dagens høsting mer som en del av rekreasjon. Myndighetene har siden tidlig på 1990-tallet aktivt stimulert til og lagt til rette for opplevelser og forskning på øygruppa. Aktivitetene kan noen ganger komme i konflikt med å bevare et mest mulig upåvirket dyre- og planteliv.

Naturmiljøet påvirkes av aktiviteten
Naturmiljøet på Svalbard blir utsatt for ulike påvirkninger. Disse er delt i lokale og globale påvirkninger.
Lokale påvirkninger 
Dette er resultat av økonomisk aktivitet på øygruppen. Dette gjelder slitasje, forstyrrelser og forurensninger forårsaket av gruvedrift, turisme, forskning og menneskelig tilstedeværelse. I tillegg kommer påvirkninger gjennom høsting av vilt, fisk og reker. Økt ferdsel til øygruppen vil også medføre økt fare for utilsiktet innførsel av nye arter. Folk kan ha blomsterfrø fra andre verdensdeler festet til fottøyet eller klær, og skadedyr kan følge med matvarer.
 
reinsbukk_m_vaier_fuglefjellet240904 2
Etterlatenskaper etter gruvedrift forårsaker årlig lidelser hos rein. Denne storbukken måtte avlives etter å ha viklet seg inn i 8 kg wire. Foto: Øystein Overrein, Norsk Polarinstitutt

Globale påvirkninger
Påvirkninger kommer med luft- og havstrømmer. Klimaendringer og miljøgiftforekomster kan være uforutsette resultater av menneskelig virksomhet andre steder. Andre påvirkninger følger som et forutsigbart resultat av våre handlinger, for eksempel er overfiske negativt for sjøfugl og andre dyrebestander.
 
Overvåke og begrense negative virkninger
Hvordan skal vi sikre naturmiljøet på Svalbard på beste måte? En forutsetning for å klare dette er å finne frem til best mulig kunnskap om naturmiljøet. Det betyr i praksis å kartlegge de dyre- og plantebestandene som finnes på Svalbard. I tillegg må man forsøke å forstå artenes tilpasninger til det arktiske miljøet og hvilken sammenheng det er mellom de ulike artene.
 
DSC_0037 Hvalross
Flyfoto av hvalross på en av de faste liggeplassene på Svalbard. Foto Kit Kovacs og Christian Lydersen, Norsk Polarinstitutt
Store deler av øygruppa er vernet. Lovverket på Svalbard er i dag så godt at man har gode muligheter for å begrense uønsket lokal aktivitet. Dette kan gjøres ved å tillate kontrollert høsting og ferdsel. Lokale påvirkninger er i stor grad under kontroll på Svalbard.
 
 
Temabilde
Svalbardvalmue.
Foto: Halvard R. Pedersen


Bookmark and Share
Logo NP Sysselmannen Ansvarlig redaktør: Stein Ø Nilsen - Norsk Polarinstitutt.  stein.nilsen@npolar.no      
Norsk Polarinstitutt. Polarmiljøsenteret - 9296 Tromsø .     Tlf: 77 75 05 00
 
Sist oppdatert 21.12.2009 : Sysselmannen på Svalbard og Norsk Polarinstitutt