Miljøstatus i Norge  |   Miljøstatus i fylkene  |   Miljøstatus i kommunene  |   Om nettstedet  |   Nettstedskart
Hovedside
Miljøstatus på Svalbard
Tema
ForurensningFriluftslivKulturminnerNaturområdeneKlimaFerdselDyr og planterInternasjonalt samarbeidBosetning og næringsvirksomhet
Forurensning på land
Det er registrert 70 steder på Svalbard med forurensning på land. Dette er nedgravde rester etter gruvedrift, gamle søppelfyllinger og ruiner av anlegg. Mange av disse inneholder miljøgifter, men for de fleste er forurensningen lukket inne. Fortsatt er noen av disse ikke sikret eller fortsatt i bruk. Andre kan også gi inntrykk av at det ikke er ryddet opp.

Det skjer av og til forurensning på land i bosetningene eller fra andre aktiviteter. Det kan være utslipp av olje eller bensin ved uhell eller lekkasjer fra gamle forurensninger i grunnen. Det er også miljøgifter som PCB i bygg og anlegg som kan spre seg. Vei vet at de tre søppelfyllingene som fortsatt er i bruk kan bli en kilde til nye problemer i framtiden.
 
Tilstand: Rester etter gammel virksomhet
Konsekvenser: Få skader på land
Drivkrefter: Spor etter gruvedrift og bosetning
Påvirkning: Holdninger, varmere klima og kunnskap
Tiltak: Undersøke, rydde og sikre
Tilstand Konsekvenser Drivkrefter Påvirkning Tiltak
Rester etter gammel virksomhet
Det er fortsatt et titalls steder som kan gi spredning av miljøgifter i svalbardnaturen. Disse ligger i Longyearbyen, Barentsburg, Pyramiden og i Sveagruva. For de andre mest problematiske stedene har de ansvarlige ryddet og sikret deponiene. Oversikt over alle kjente områder med forurenset grunn på Svalbard er registrert i KLIFs grunnforurensningsdatabase, se kartet under.
 
Kart over forurenset grunn på Svalbard (kommer).

Figuren under viser antall registrerte lokaliteter på Svalbard med forurensning i grunnen. Målet er å rydde opp og sikre resten, slik at det blir så få steder som mulig igjen i den røde kategorien.
 
Forurenset grunn på Svalbard
Tilstand Konsekvenser Drivkrefter Påvirkning Tiltak
Få skader på land

Nær gamle gruvetipper og steder med nedgravd avfall kan det være avrenning av forurensning og surt sigevann. Dette kan gi skader på vegetasjonen der, men lite tyder på at spredningen er stor.

 

Innholdet av miljøgifter og tungmetaller i dyr og planter på land lavt. Næringskjedene på land er kortere enn i havet, og dette er en viktig grunn til at vi ikke finner den samme opphopingen av miljøgifter i rein som vi finner hos isbjørn som spiser mye sel.

Forurensningen på landjorda utenfor bosetningene og steder med gruvedrift kommer langveisfra med vind og nedbør. På Bjørnøya hjelper trolig også sjøfugl med å frakte miljøgifter fra havet gjennom maten de spiser og opp på land når de gjør fra seg. Hvor mye langtransportert forurensning har å si i forhold til luftforrensning fra Svalbard vet vi enda for lite om.
Tilstand Konsekvenser Drivkrefter Påvirkning Tiltak
Spor etter gruvedrift og bosetning
De fleste forurensede stedene på Svalbard som vi har kjent til en stund har å gjøre med gammel gruvedrift. Det ble den gang ikke stilt så strenge krav til opprydding av etterlatenskaper og fyllingene. Ettersom tiden går og landskapet kanskje endrer seg i skråninger og ned mot sjøen, kan miljøgifter og andre forurensninger lekke ut.
 
I de russiske bostningene har det vist seg å være mye av miljøgiften PCB i maling og betong i bygg og anlegg. Den kan spre seg når malingen sprekker opp og løsner og når bygg blir revet eller faller ned når de blir gamle.
Forurenset grunn på Svalbard
De aller fleste stedene hvor forurensning til grunnen kan forekomme er knyttet til gruvedrift og bosetninger.
 
Tilstand Konsekvenser Drivkrefter Påvirkning Tiltak
Holdninger, varmere klima og kunnskap

Hvor mye forurensning som kommer med vind og vær til Svalbard bestemmer hvor mye som faller ned over landskapet her. Hvordan forurensningen pa land blir sikret fremover bestemmer om miljøgifter kan spre seg fra disse.

Arbeidet med gammel forurensning, miljøriktig drift av dagens gruver og god avfallshåndtering vil ha mye å si for hvordan det blir med forurensningene på land fremover. Et varmere klima vil kunne påvirke avrenning fra deponiene, særlig hvis permafrosten tiner.

Tilstand Konsekvenser Drivkrefter Påvirkning Tiltak
Undersøke, rydde og sikre
Myndighetene vil blant annet satse på flere undersøkelser av miljøgifter som PCB i bygg og anlegg i bosetningene. Da vil vi få vite hvor mye forurensning som finnes og hvor viktig det blir å hindre spredning.
Sysselmannen har det siste tiåret jobbet med å sikre de stedene det er registrert forurenset grunn. Myndighetene skal innen 2010 sørge for at disse blir sikret mot lekkasjer i fremtiden. Der det kan bli lekkasjer fra gammel forurensning, blir det nå stilt strenge krav til opprydding og sikring. Slik vil de bli sikret mot utlekking av miljøgifter til omgivelsene slik at sakene kan avsluttes. Vi vil også fortsette å stille krav til nye og eksisterende virksomheter for å bedre miljøstandarden og forhindre forurensning.
Temabilde

Bookmark and Share
Kontaktperson for dette temaet: Halvard R. Pedersen, Telefon : 79 02 43 20
Logo NP Sysselmannen Ansvarlig redaktør: Stein Ø Nilsen - Norsk Polarinstitutt.  stein.nilsen@npolar.no      
Norsk Polarinstitutt. Polarmiljøsenteret - 9296 Tromsø .     Tlf: 77 75 05 00
 
Sist oppdatert 16.06.2009 : Sysselmannen på Svalbard og Norsk Polarinstitutt