Havisens utbredelse og tykkelse er en viktig indikator for klimaendringer i Arktis. Endringer over tid vil være forårsaket av prosesser i havet og i atmosfæren, som er med på å bestemme klimaet i vår region.
 |
|
Drivis utenfor vestkysten av Spitsbergen. Foto: Norsk Polarinstitutt |
|
Trendanalyser viser at isutbredelsen i Polhavet stadig reduseres. I årene fra 2005 til og med 2008 var minimumsutbredelsen av havis hvert år mindre enn samtlige år tidligere siden nøyaktige overvåkninger kom i gang i 1979. De to siste årene har også ismengden vært betydelig lavere, noe som har vakt stor oppmerksomhet, både internasjonalt og nasjonalt. Satelittobservasjoner siden 1978 viser at utbredelsen av havisen i Arktis viser signifikante negative trender. Dette viser seg både når havisen har maksimumsutbredelse i mars, hvor totalutbredelsen av havis har minket med 2,5 prosent per tiår, og når havisutbredelsen er på sitt minimum i september, hvor utbredelsen har minket med hele 8,9 prosent per tiår. Arktisk havis fortsetter å reduseres. Havismålinger i september 2007 satte ny minimumsrekord, og det var hele 1 million km2 mindre havisutbredelse enn den tidligere rekorden i september 2005. Målinger i september 2008 viste en liten forbedring, men ikke større enn at målingen faller inn på andreplass som den septembermålingen med nest minst isdekke i Arktis siden september 1979.
Det er også observert betydelige ekstremer i havis- og fjordisutbredelsen rundt Svalbard de siste årene. Satellittdata siden 1979 viser en negativ trend for både april og august for utbredelse av sjøis i Barentshavet. Den mellomårlige variasjonen er imidlertid stor – noe som viser at det er nødvendig å følge utviklingen over flere tiår. I tillegg viser de store variasjonene at det ikke er mulig å tolke utviklingen fra hendelser i enkelte år.
Istykkelse og isutbredelse vil i seg selv ha en innvirkning på klimaet i Arktis. Havisen reflekterer størstedelen av solstrålingen tilbake til atmosfæren. Dette kalles høy albedo. Dersom havisen reduseres eller forsvinner, vil mye av solstrålingens energi bli tatt opp i havet og øke temperaturen. Det vil ha stor innvirkning på klimaet regionalt og globalt, og det viser at mengden havis også påvirker klimaet.
Havisen rundt Svalbard er viktig på flere måter. Flere arter har sine leveområder i isen, blant andre isbjørn, ringsel, storkobbe, hvalross. Endringer i isforhold kan ha stor innvirkning på individer og bestander av isavhengige arter. Observasjoner de siste årene tyder på at dette nå skjer.
