Jakttrykket er lite på Svalbard. Landarealet er 25 prosent større enn Finnmark fylke. Og det er bare noen få bosetninger med til sammen 2.500 mennesker. Omtrent 65 prosent av øygruppen er fredet. I mesteparten av de fredete områdene er jakt forbudt. Det er lange avstander til mange fiskevann og jaktområder.
Naturopplevelse og friluftsliv er viktig når folk velger Svalbard som bosted. Og for mange er jakt og fiske nettopp den aktiviteten som gjør at folk kommer seg ut i terrenget om høsten. Det er ingen veier utenfor bosetningene på Svalbard. Det vanligste fremkomstmiddelet for garnfiske etter røye og reinsjakta er derfor båt.
Svalbardmiljøloven med forskrifter regulerer høstingen på Svalbard. Hovedregelen er at høsting ikke skal påvirke bestandenes sammensetning eller utvikling nevneverdig. Det betyr for eksempel at det tildeles, og felles, et lite antall dyr i forhold til reinbestanden totalt. Tildelingen gjøres slik at uttakets fordeling på kjønns- og aldersgrupper blir mest mulig lik fordelingen i bestanden.
I dag er det tre faste fangststasjoner i drift på Svalbard, på Akseløya, i Farmhamna og på Kapp Wijk. Det er dessuten to fangststasjoner som lånes ut av staten på årsbasis, på Austfjordnes og i Mushamna. Det samlete fangsttrykket på Svalbard er derfor lite.