Naturopplevelse er en del av formålet med nasjonalparkene. Selv om dette formålet ikke gjaldt da de gamle naturreservatene ble etablert, har dette bare til en viss grad blitt reflektert i forvaltningen. Nå ønskes naturreservatene hovedsakelig å bli bevart urørt blant annet som referanseområder for forskning. Det er blandt annet av den grunn at det fra i år innføres bestemmelser om maksimalantall for passasjerer og regulering av type drivstoff på båtene som tillates å seile innenfor naturreservatene i øst.
For vinterturisme er ferdsel med motorkjøretøyer strengt regulert innenfor begge vernetypene. De nye nasjonalparkene er åpne for snøskutertrafikk i klart definerte perioder, men fastboende gis i disse periodene også tillatelse til å ferdes med snøskuter i nasjonalparkene som ble etablert i 1973. Isforholdene hindrer vinterturisme basert på båttransport, men på sommeren er det ingen særlig forskjell mellom de to vernetypene. Konsekvensen har blitt en sterk geografisk spredning og økning i volum av ferdselen sommerstid mot fjærntliggende lokaliteter i naturreservatene i øst.
Det er større, tekniske inngrep som er den største trusselen mot de villmarkspregede områdene, slik dette defineres i dag. Utvikling av kulldrift og petroleumsaktivitet er de næringsaktivitetene som i første rekke kan innebære nye, store tekniske inngrep. Dette gjelder både denne typen anlegg i seg selv og tilhørende veier, kraftlinjer o.a.
Dagens gruvedrift på Svalbard er konsentrert til Gruve 7 i Adventdalen, Svea Nord ved Svea og russernes gruve i Barentsburg. Kullagene som det drives på, ligger ikke i dagen, men driften påvirker villmarksområdene dersom den utløser krav om veier og større tipper utenfor planområdene, eller forårsaker utslipp som medfører forurensning. Ferdselen mellom Svea og Longyearbyen og båttransporten på Van Mijenfjorden innvirker også på villmarkskvalitetene.
Videre hyttebygging vil også redusere villmarksarealene. Dette gjelder både eventuell utbygging av hyttefelt i nærheten av Longyearbyen og næringshytter i reiselivet.
Det er et økende antall ønsker om utplassering av forskningsinstallasjoner på Svalbard. Dette gjelder både i nærområdene til Ny-Ålesund, Longyearbyen og Hornsund, men også andre steder. Selv om dette hver for seg ikke innebærer store inngrep, kan summen av installasjoner svekke inntrykket av villmark.
Det samme gjelder for søppel og avfall fra skipsfart og fiskerier. Strandsøppelet er en påminning om at Svalbard ikke er en ren og isolert ødemark. I tillegg er dette søppelet forurensende og et problem for dyrelivet.
Opplevelsen av kulturminnene er en viktig del av opplevelsen ved å ferdes på Svalbard.